Nok en sommer ble til hst!

Blir langt mellom innleggene her. Min beste unskyldning er nok den deilige sommeren!

Kort oppsummert:
Gutta var en uke i Hellas med besteforeldre
De voksne fikk 4 dager i kbenhavn+tre dager p fjellet
Hele familien var p villmarksekspedisjon (campen var 125 m fra bilen)
De voksne var p festival, gutta hos mormor
Hele familien i ulike kombinasjoner hadde lange, varme, late dager p strendene i nrt og fjrnt nabolag

Hsten er i gang. Eldstemann har begynt p ungdomsskolen. Gulp, han er klar, jeg er ikke helt klar. Mellomste er ikke lenger frsteklassing og minstemann har byttet barnehage.

Jeg har byttet jobb og nrmer meg masterskriving, og mannen er fulltidsstudent med ca 1,5 t pendlervei. Sistnevnte ble en liten overraskelse. Snn var diskusjonen:

Han: y, har ftt studieplass
Meg: y, ble det fulltidsstudier p deg eller deltid?
Han: .....
Meg: Hvilket studiested?
Han: ......
Meg: y!
Han: M vi ta stilling til det n? Er jo sommer!
Han: (etter to mnd) Eh.... Jeg kom inn p fulltid, jeg... P ********. Sjekka googlemaps. Skal ta eh... Mumlemlumlemumle.. kjre dit
Meg: Hvasadusadu?
Han: Googlemaps sier 1t og 45 min. Det er sikkert ikke s langt, alts!
Meg: Nei, googlemaps vet ikke s mye om avstander og veier og slikt...

S siden han ogs jobber s blir det nok et hektisk r. Bra jeg har s god tid, da! Om jeg er som jeg alltid har psttt: Best under press, br mine resultater bli knakandes gode i r!

Wish me luck!

Om det bare hadde vrt s vel!

Noen kvelder er litt lengre enn andre. I kveld har det vrt mye krangling med minstemann av typen jeg vil ha mat - jeg vil ikke spise! Jeg vil dusje - jeg skal ikke dusje, jeg vil heller klippe luggen! osv osv. Det blir litt amper stemning av det nr klokka nrmer seg tte, og noen burde vrt i seng for en god stund siden.

Til sist var vi endelig inne i avslutningsfasen, alts tannpuss p badet. Men s var det ogs helt feil, og minstemann satte i gang kveldens siste (hper jeg) raseriutbrudd. Etter litt frem og tilbake, kanskje mest tilbake for min del, setter han seg ned p gulvet, glor olmt p meg og sier "Kan ikke du bare passe dine egne saker?!?"

Det er ikke alltid jeg vet om jeg skal le eller grine. Av og til er det nesten like greit gjre litt av begge deler... Og hadde han bare kunnet passe sine, skulle jeg jaggu passet mine jeg ogs!

Er ikke dd, alts...

Har bare eksamen. Leverer p fredag, da blir livet bedre.

Her er gutta i storform og ting gr i sitt vante heseblesende tempo. S da blir full jobb, studier og viltre gutter nok til fylle dagen.Dermed m mindre viktige ting som blogge, tisse eller sove nedprioritert.

Blir bedre etter fredag. Hpe!

Miljskadd sex?

Etter nesten to uker med minstemann og en av oss voksne hjemme, er det fort bli litt skrullete. Jeg mistenker at en gradvis blir litt og litt dummere for hver gang en ser noen av de absurde dataspillinspirerte barneseriene. Dora, Dora the f***ings explora, er intet unntak. Desverre var det visst bare Dora som kunne lindre da minstemann hadde det som vrst. Det kan ikke ha vrt den enerverende stemmen, ei heller den masete Boots eller "Jeg er kartet, jeg er kartet, jeg er kartet; Jeg er kartet!" Men noe m det ha vrt, og da fikk det heller vre at alle i huset ble lett miljskadd og at hjernen etter en lang dag med ca 30 episoder (nesten) p rappen fltes som havregrt...

Det blir heller ikke mye intimkontakt nr en vekselsvis sover p nler, var for alle lyder som kan tyde p at minstemann hadde begynt bl igjen, eller med minstemann (som med sine 18kg er en ganske stor trering) liggende opp en av oss. Men n er endelig halsen grodd og ting, spesielt svn, er s godt som tilbake til normalen. S da var vi skikkelig vgale og prvde oss p litt morgenkos. Det er ikke s lett nr en stadig blir avbrutt av "MAMMA!" "PAPPA!!!" eller trampende barneftter som nrmer seg soveromsdra i stor fart.

Etter sikkert syv avbrytelser kom vi faktisk i ml med den litt oppdelte moroa. Da begynner bda mannen min og jeg synge spontant "we did it, we did it, we did it, yeah!" Hvem som var Dora og hvem som var Boots er jeg ikke sikker p...

Romantisk var det ikke. Ikke srlig sexy heller. Vi s bare lett sjokkert p hverandre og s sto mannen min opp.

Ja, ja. Bedre lykke neste gang!

Penis-plante???

Jeg har lenge vrt p utkikk etter en frodig, grnn, hengende plante til ha p badet. helt siden vi pusset det opp for snart to r siden, faktisk. Skal ikke pst at jeg har vrt rtt effektiv...

Men her om dagen fant jeg endelig det jeg lette etter. Det var en skikkelig fin, frodig og grnn sak. Jeg har vrt veldig opptatt av at den skulle vre skikkelig grnn. S jeg kjpte bde plante og potte og fikk skrudd krok i taket og det hele. Planta kom opp og jeg var fornyd. Enn s lenge...

Jeg var litt redd den skulle mistrives. vre plante p et bad og henge i taket rett over et badekar er visst ikke noe alle planter liker. Det viste seg ganske fort at jeg ikke hadde trengt bekymre meg. Ikke for trivsel i alle fall.

Etter noen dager dukket det frem en hel del knoppeliknende saker p den. At den skulle blomstre hadde jeg ikke sett for meg. Jeg var jo ute etter en grnn plante, ikke en med blomster. Jo mer knoppene vokste, jo mindre likte jeg dem. Men det var ikke fr den ene knoppen sprang ut at jeg klarte plassere min egen assosiasjon.

Den ligner jo p en guffen, rd hundepenis!

Det eneste jeg klarer tenke p nr jeg ser den planta n, er en traurig opplevelse av en meget ivrig puddelaktig hund fra min barndom som hoppet opp p beinet mitt og jokket og jokket og frem kom den rde, ekle saken. Og n er de over alt p planta! Popper frem som potente, pubertile hannhunder! Usj!

S da blir sprsmlet: Noen som vil ha en innvaderende, overpotent plante? Eventuelt: Gr det ille med planta om jeg bare klipper av alle blomstene?

Makan!


Lett pakikk i heimen

I natt skulle mellomste sove hos sine kusiner for ha det litt hyggelig n som det er s mye greier med lillebror. Tante ringte klokken tte i dag morrest. Da hadde mellomste kastet opp jevnlig siden kl to p natten... Var bare en ting gjre, hente stakaren hjem.

Minstemann p sin side fr bare mer og mer vondt. Det er visst vanlig nr operasjonssrene begynner gro. Det er ogs vanlig at der forblir like vondt til det har gtt en uke etter operasjonen. Huff.

Og s var det den smittefaren, da. For frste gang i mitt liv krysser jeg alt jeg har og hper det var omgangssyken minstenann hadde natt til fredag og ikke en reaksjon p narkosen. For om det ikke var omgangssyken han hadde da, betyr det at han kan f en runde til med oppkast. Det tror jeg ikke operasjonssrene tler n som de er stivere med skorpe p. Skrekk og gru! Litt panikk, ja. Har brukt en flaske klor og en pakke antibacservietter p f timer...

Kontaktet barneavdelingen fordi minstemann har s skrekkelig vondt. For noen fantastiske folk! De tar seg tid, sjekker og ordner, og etter en liten prat med legen, kunne jeg komme opp og hente noen nye medisiner. De liker ikke at han skal ha s vondt. Da grter han mer, hoster og harker mer og faren for bldninger blir strre. S n fr han s mange piller med artig innhold som en barka narkoman (om en justerer etter strrelsen, alts).

Fr legging i kveld fikk han dermed en voltaren, en paralgin minor og en paracet. Alt opp i rompa, selvflgelig... Litt etter legging begynte han stryke p veggene og sengetyet mens han flira. S begynte han snurre hendene i snn julene p bussen bevegels mens han humret og til sist satte han seg opp p kne, stanget til meg i panna og ba meg g opp. Passe rusa, med andre ord. Kort tid etterp sov han heldigvis.

Selv om han oppfrer seg komisk er det ikke s gy putte i den lille kroppen s mye medisiner. Jeg skjnner at det er helt ndvendig, men fortsatt ikke gy. Men det er enda mindre gy nr han har fryktelig vondt. D fr han heller ta seg en liten fest selv om det er sndag. Vi hper p bedre dager snart!

Jeg har visst helt glemt at dette skal vre en morsom blogg. Dette er jo bare deprimerende... Beklager! Jeg er visst litt ensidig fokusert p sykdom, elendighet og medisiner. Begynner jeg i tillegg snakke om avfring, har jeg vel blitt pensjonist... Sorry, alts!

For sent snu!

Huff, det gr litt i utforbakke med minstemann om kveldene. Det er da han har mest vondt, er mest sliten og mest ubekvem.

I kveld sto han p badet, bunn fortvilet og med trene trillende. "Jeg vil ha tilbake mandlene mine" fikk han gurglet frem. Da blir det vondt i mammahjertet... Jeg vet jo med fornuften at det var ndvendig ta bort de mandlene. De var enorme! Og minstemann sov med hodet presset bakover i bananbue for f nok luft. Og med noen pustestopp p toppen av det, var legene helt klare p at de mtte bort.

Likevel klarer jeg ikke la vre ha vondt for ha pfrt han dette. Han er jo alt for liten til skjnne srlig mye av det. Det m vre s kjipt sovne frisk p sykehuset, for s vkne med utrolig vondt uten helt forst hva som har skjedd. Bortsett fra at noen har rappet mandlene, da. Og de vil han ha tilbake...

Vi fr hpe det blir litt bedre snart. I dag og i morgen skal etter det kirurgen sa vre de vondeste dagene. S begynner de dagene jeg gruer meg mest for. Det er visst dag 5-10 det er strst fare for bldninger. Usj.

Men det er s absolutt for sent snu n! Vi fr bare hpe er verdt det og at minstemann fr sove bedre og blir en mer harmonisk og fornyd kar nr alt er over!

Snakk om uflaks!

Egentlig skulle jeg skrive et innlegg om det fabelaktige helsevesenet vrt, men slik gikk det ikke.

Etter litt urolig svn, begynte minstemann kaste opp. Med nyopperert hals der hele svelget er et pent sr m det ha vrt utrolig smertefullt! Bare det svelge en slurk vann gjr vondt, da tr jeg ikke tenke p hvor vondt det m vre med magesyre i retur. Bare brekningene i seg selv m ha vrt fryktelig vondt! Han kastet opp alt han hadde i magen, men fortsatte med kraftige brekninger ca hvert 15min.

Han var s fortvila, stakars! Orket ikke grte engang, selv om trene trillet. Vi var ogs ganske fortvila. Hver gang han brakk seg var vi livredde han skulle begynne bl fra operasjonssrene. Det er en av de skumle komplikasjonene nr barn har tatt mandlene. Oppkast og styrtbldninger fra innsiden av halsen var ikke en kombinasjon vi hadde lyst til teste ut...

Snakket med sykehuset litt utp natten. De som jobber p barneavdelingen er heldigvis rolighetene selv. Fikk snakke med sykepleieren som hadde ansvaret for minstemann natt til i gr. Hun ba oss gi han mer smertestillende, og hpet var at det skulle roe ned brekningene ogs. Selv om det ikke var s mye gjre, annet enn sitte passe p, var det godt se hvor tilgjengelige de er nr vi har sprsml og er bekymret. Rart hvor hjelpels du fler seg nr han har det s ille og det eneste du kan gjre er holde han p panna og stryke han p ryggen.

Heldigvis roet brekningene seg etter hvert, og i tre-fire tiden sovnet han endelig og sov frem til det var ny runde med medisiner i ttetiden. N sitter han litt medtatt med dyna i sofaen og ser p barnetv.

Fytti katta! Det er ikke lett vre liten og nyopperert!

Innlegget om det fine helsevesenet fr komme senere. Er litt trtt jeg ogs.

#operasjon #mammablogg #familieliv

Lovbrudd gir barnesykdommer!

I dag har minstemann kjrt buss for frste gang. (Vi har kjrt buss fordi vi har vrt p sykehuset hele dagen, for minstemann skal operere mandlene i morgen og bil p sykehuset hele dagen er upraktisk. Jeg gruer meg som en hund, men det fr bli et helt annet innlegg. Dette er ment vre morsomt...)

Minstemann syntes det var storveis kjre buss! Han ville sitte helt foran og skravlet i vei med bussjfren. De diskuterte trafikkregler, noe som er et hot tema hjemme hos oss om dagen etter barnehagens HMS uker for litt siden. Minstemann har ftt det for seg at rde biler kan kjre p rdt lys. Jeg har prvd forklare at de heller ikke fr lov. Men han har tydeligvis ikke tatt det for god fisk.

Dermed prvde han teorien om de rde bilene p han som kjrte bussen. Han var ogs enige i at selv ikke rde biler fr kjre p rdt lys! Han kunne ogs fortelle at om noen kjrer p rdt lys, kan politiet komme og s kan de f bot. Da plinget det tydeligvis en bjelle. "Ja! Og s fr de vannkopper!" Eh...?

Hverken jeg eller bussjfren var helt enige i at en fr vannkopper av politiet (det er sikkert mulig, men helt sikkert ikke vanlig). Men minstemann var pstelig! JO! Du fr vannkopper! H??? Jeg prvde meg p en forklaring om smitte, og at bot betyr betale penger, ikke at du fr virus. Men minstemann ga seg ikke. Du fr vannkopper! Nei, du fr bot... Jamen pappa sier det. Han sier at du kan f prikker av politiet! AHA!



Det er jo egentlig logisk. For han betyr prikker vannkopper. For andre betyr prikker fra politiet at du fr anmerkninger i frerkortet ditt. Sa da hadde han rett likevel...

Bussjfren lo forvrig s han nesten kjrte p en gammel dame med hatt. Hadde han gjort det hadde han sikkert ftt vannkopper...

#lovbrudd #barnesykdommer #sykehus #smbarnsliv

En underlig type!

Minstemann har til stadighet rare ting han grubler p og henger seg opp i. De siste dagene har han nektet ha p seg noe med striper. Da ser man nemlig ut som en tyv... Jeg digger striper. Svrt mange av minstemanns klr har striper. Det er et lite problem. Kleskrise...

Her om dagen ble mormor 60 r. Hjem fra feiringen fikk han med seg en liten eske med stjerner p (som han omtaler som vesken sin) som han fylte med to party-hatter, en gullkrone, to stk flyter, noen ballonger, et slifs (slips) og en trekloss(hvilken funksjon den fyller i det brbare patryet hans er jeg usikker p... Han sier den er til danse med.) s da blir det brbart party titt og ofte, bde her og der.

Da han kom hjem fra barnehagen i dag, gikk han rett inn p rommet sitt. Etter en liten stund ropte han at jeg skulle komme. Der satt han blid og fornyd med slifs, hatt og en ballong i hver hnd. "Som du ser har jeg paty!" (Han sier party slepent og uten r og hres ut som en skikkelig partysvenske. At han er s formell at han hres ut som en 70-ring er et helt annet kapittel...) N sitter vi i sofaen og det er min tur til ha slift og hatt. Selv har han krone og to stykk flyter. Kjekt med brbart fredagspaty!

God fredag!

Ny trussel!

Minstemann kom ved en tilfeldighet over et splitter nytt virkemiddel for f viljen sin i dag. Herlig. Mellomste og minste skulle bade, og det rennende vannet gjorde sitt med begge. Minstemann pilte inn p do for tisse. Der satt allerede mellomste og tissa (Jada, de sitter...).

Tror ikke det var spesielt gjennomtenkt, heller en kombinasjon av mtte veldig og frustrasjon over stort sett alltid komme sist. Resultatet ble, uavhengig av om det var det ene eller det andre, at minstemann i befippelsen tissa rett ned p gulvet der han sto. Og at han fikk en kjemperespons! Det er jo uaktuelt tisse p gulvet. Mellomste brlte p pappa, som ropte p meg. Vi viste ikke om vi skulle le eller grine, men pappaen bar synderen i badekaret, jeg lftet mellomste over dammen og vasket gulvet.

Da gutta skulle opp av badekaret, ble det som vanlig litt motstand fra minstemann. Han vil ikke opp i karet, men han vil hvertfall ikke ut igjen! Og n hadde han jo hatt litt tid p fundere over reaksjonen og sjokket han fikk til da han tissa p gulvet. S i det jeg lfter han sprellende opp av vannet, ser han utfordrende p meg og sier (noks fornyd med seg selv) "Sett meg i badekaret! .... Ellers tisser jeg!" WTF??? Punkt nr en: truer du meg? Punkt nr to: truer du meg med tisse p gulvet?!?

Uheldigvis for han (eller kanskje heldigvis?) hadde han nok tisset det som var p gulvet p do. Men han prvde! Han virkelig prvde... Vet fortsatt ikke om jeg skal le eller grine.

Jeg hper virkelig han glemmer denne ideen fr natta er over. Jeg vet virkelig ikke helt hvordan jeg skal hndtere en type som tisser p trass nr han ikke fr vilja si! Jeeez!

Jeg har en plan! Og trenger litt hjelp...

I min familie bruker vi helt uforholdsmessig mye penger p mat! Det er nesten s jeg blir litt flau. Vi kan umulig faktisk spise s mye mat som pengebruken tilsier, og det resulterer i at vi kaster alt for mye mat. Det hele kommer nok av drlig planlegging. Vi bruker uforholdsmessig mye tid p handle mat ogs. g i butikken er ikke kjempegy, likevel gjr vi det ofte bde en og to ganger hver dag!

For det frste er det dumt bruke penger s ufornuftig. Vi har s absolutt andre ting de kunne brukes p. Tiden brukt i butikken kunne ogs heller vrt brukt p mer hyggelige familieaktiviteter. (Jeg vet ikke hvordan deres butikkturer er, men jeg klarer liksom aldri f til den harmoniske butikkturen der alle fr sin tilpassede handleliste og sine oppdrag, slik at mor str smilende plassert p et strategisk sted (sikkert ved frukt og grnt eller noe annet sundt) mens barna smilende og trallende stjerneorienterer rundt i butikken og finner de fornuftige varene familen skal ha. Vre butikkturer preges mer av kaos, hy puls og sterke meningsutvekslinger.)

For det andre str solidaritet ganske tett knyttet opp mot min samvittighet, s jeg liker ikke at vi frotser og gasser oss og til og med kaster masse mat fordi den ikke trengs eller fordi den var kjpt men ingen gadd spise den likevell fordi vi heller hadde lyst p noe annet.

For det tredje fr jeg hjernefrys nr jeg skal finne p middag etter lang dag p jobb med to til tre barn som trekker i hver sin retning og innspillene de bidrar med p ingen mte peker mot et sundt og ballansert ksthold. Tanken blir omtrent snn: eh.... Eh.... Hm.... Pasta og kjttdeig! Hver gang. Jeg er s heldig ha en mann som er veldig flink til lage mat og som gjerne holder seg unna full- og helfabrikata, men det forutsetter at noen har handlet p fornuftig vis.

Lsningen er like enkel som den er vanskelig: legg en plan og g i butikken en gang i uka. Jeg kjenner en som handler en gang i mnd (!) s jeg vet det er mulig. Problemet er at hjernen blir helt tom for mulige middager nr jeg skal skrive handleliste.

Vi har prvd fr. Jeg trengte inspirasjon, og syntes jeg var lur da jeg brukte matblogger og kokebker og fant p fristende middager til hele uka. Kan ikke si det ble spart noe tid p det. Det tar nemlig fryktelig lang tid om alle rettene en skal lage er nye og krever oppskrift. Mannen, som er den som i hovedsak lager mat hos oss (han mener jeg roter og griser snn nr jeg kokkelerer og ser helst at jeg holder meg unna.. Uflaks:) ) var ikke veldig fornyd. S det ble med den ene uka.

Men, vi m ta oss sammen! S n har jeg lagt en plan; Jeg har skrevet, og skriver fortsatt ned, alle de vanlige middagene vi lager her i huset i en bok. Er jo systematiker, s da blir det en side med fiskemiddager, en med kylling, en med pasta, en med rdt kjtt og en med helgemat. S kan jeg bruke de listene nr jeg skal lage plan for middager og handleliste for uka. Funker egentlig ganske bra, og jeg er noks stolt av meg selv! Jeg fler jeg kan kreve et par husmorpoeng jeg kan sette inn p en noks slunken konto.

Men, jeg oppdager ogs at jeg er litt fantasils. Helgematlisten ser feks slik ut: Taco, pizza og fylte horn... Og det er det. Kunne slengt p biff for flotte meg, men det spiser vi ikke, s da er det jo ikke noe vits... S her ligger mitt behov for hjelp: har noen forslag til helt vanlige fornuftige middager! Og noen litt ufornuftige ogs? For den helgemiddaglista mi er jo helt stakkarslig!

P forhnd; takk!

#middag #plan #godeforsett

Det kan du bare glemme!

I dag, da minstemann skulle hentes, satt han ig jeg i garderoben. Det var et barn og en mamma til der.

"Vet du hva?" Spurte minstemann henvendt til den andre mammaen. "Om du putter et fr i magen,og venter og venter, dablir det til en baby!" Jass svarte mammen litt flirfull. "Og jeg vil ha en baby!" Kom det bestemt og denne gangen var meldinga til meg. Prvde appelere til fornuften hans om at tre gutter er nok. Det hjalp ikke. Han var jo lillebror, og n har han blitt stor. Da m han bli storebror!

Hadde han kunnet lese, ville jeg bedt han ta en kikk p denne bloggen fr jeg svarte "Det kan du bare glemme!" Han kan ikke lese, s jeg nyde meg med
"Det kan du bare glemme!" Det er vel trygt konkludere med at han er seg selv etter strmsjokket...

#familieforkelse #neppe #aldri!

Nytt r, nye muligheter - rets frste tur p legevakta

I gr var det mandag, og frste dag p jobben, p skolen og i barnehagen etter ferien. Det kom litt brtt p en gjeng som har blitt godt vandt med tusle samstemt i pysjen helt til det bestemor ville kalt ettermiddagen (etter kl 12...).

Da jeg hentet minstemann i barnehagen var nok jeg litt mer sliten av overgangen enn han, for han lurte flt p hvem vi skulle til i dag. Jeg var veldig fornyd med kunne si at i dag skal vi bare vre hjemme og slappe av. Minstemann, som etter jula med besk etter besk har blitt litt godt vandt, syntes det hrtes kjedelig ut.

Etter middag ringte det p dra. Det var en nabo som kom innom med noen kopper og kar som hadde sttt igjen hos dem etter litt spontan selskapelighet den ene kvelden gutta sov hos mormor. Vi skravlet litt, og minstemann krabbet opp i overkya som egentlig er mellomste sin (men som str ubrukt fordi mellomste er s mrkeredd at han sover mest p gjesterommet ved siden av vrt soverom). Naboen og jeg skravla, og minstemann romsterte og skravlet for seg selv.

Plutselig ble det brstopp og helt, helt stille. Det er sjelden et godt tegn, s jegforta meg inn p rommet for se hva som hadde skjedd. Der satt minstemann med det mest sjokkerte uttrykket jeg noen gang hadde sett. S fikk han en skikkelig geip og begynte stortute. Med den mest bebreidende stemmen sa han "Lampa er slem! Den er dusting!" Jeg kikket inn i lampa og oppdaget at det ikke var noen pre i den lenger...

Hva skjedde, da? Jeg hadde jo mine bange anelser, men mtte sprre. Ble ganske sikker p at han hadde ftt stt da han om mulig enda mer fornrmet sa at lampa stakk han i fingeren! Den er dusting!



Zzzzzappa!

Han virket svrt fornrmet og vonbroten, men ellers i fin form, s jeg tok det egentlig ganske med ro. Men i og med at strm kan vre skumle saker, ringte jeg legevakta. Igjen. Lurer p om de kjenner igjen nummeret mitt snart? Jeg hadde tenkt bli beroliget av legevaktsdamen, men dengang ei. Vi fikk myndig beskjed om komme med en gang!

S da kom jeg selvflgelig med en gang. Da hun sa med en gang, mente hun med en gang. Vi kom ikke inn p venterommet en gang. Vi ble sendt direkte fra inntaksrommet og til legen, som for ordens skyld ogs kontaktet barnelegen p sykehuset. Det gikk faktisk raskere enn den gangen de trodde mellomste hadde hjernehinnebetennelse.

Legen var rolig og fin, men jeg lrte en hel del nytt:

  1. 220 V, som er den vanlige husholdningsstrmmen, er nok til forstyrre barnehjerter nok til at rytmen forstyrres og at de i verste fall kan stoppe.( Voksne, friske mennesker br tle det fint.)
  2. Det er ekstra farlig om barnet er i kontakt med noe annet strmfrende, da vil de ikke bare f stt, men strmmen vil g gjennom kroppen.
  3. Sm barn legges som regel inn for observasjon over natten om de har ftt, eller det er mistanke om at de har ftt strm gjennom kroppen, da s moderat som 220 V er nok til forstyrre hjertets elektriske signaler i flere timer etterp.
  4. Alle barn som har ftt strm av en viss spenning i seg, skal p sjekk umiddelbart. Og da mente de umiddelbart.
  5. Minstemann vil gjerne overnatte p sykehuset.

Og n vet dere det ogs...

Siden min lille elektriker etter all sannsynlighet ikke hadde ftt strm gjennom seg, kun stt (han satt p en skumgummimadrass og holdt i en gummidings) og hjertet hans oppfrte seg som normalt, fikk vi reise hjem igjen. Inn og ut p en stappfull legevakt p under 30 min er en imponerende rekord. Hper vi aldri slr den, det betyr sannsynligvis at noen har skadet seg veldig...Eller er veldig syke. Hper uansett slippe.

Minstemann var svrt skuffet og fornrmet over ikke f sove p sykehuset. Det var ikke jeg... Dessuten kunne jeg glede han med at han skal tilbake og overnatte allerede i slutten av Januar. Da skal han ta mandlene. Jeg unnlot fortelle hvor kjipt det er.

Min lillesster, som studerer medisin, er like begeistret hver gang en av gutta gjr noe litt utenom det vanlig og havner p byens legevakt. Hun mener hun snart kan slutte p skolen og bare henge med oss, og at det vil gi en fullgod utdannelse. Takk selv, sster...

S da er vi tilbake i den gamle tralten. Jobb, skole, barnehage og legevakt. Godt nytt r, liksom!

#familieliv #hjemmeulykke #strm #legevakt

Juleferie - its a blessing and a curse!

Det er, p tross av tittelen, fantastisk med ferie! Men det er litt hektisk ogs. Vi koser oss, men det blir litt gnisninger med fem mennesker hjemme hele dagen, psregn og hyt inntak av kjappe karbohydrater. Legger du til fire fem juleselskapeligheter i lpet av like mange dager fr du jula vr. Snn kort fortalt.

Med alle menn hjemme blir det heller ikke tid til s mye skriving, s her fr dere juleuka kort oppsummert i bilder!

Lille julaften



Minstemann har tatt skjea (pennen) i sin egen hand og har pyntet seg selv. Ansiktet fikk samme dekor...


Nissen har alt mistet skjegget...


Det eneste huset som er ferdig pyntet er det innendrs fuglehuset.

Vi kom i ml til sist. Minstemann ble nesten rein, og det ble jul!

Julaften

Her ville jeg ha lagt inn det festligste bilde av gutta foran juletreet i penstasen, fr de rakk grise. Men jeg har lovet meg selv ikke eksponere dem gjennom bilder hvor de kan gjennkjennes. S selv om de knapt er gjennkjennbare, da de hadde de mest cornye, pklistrede smilene, fr jeg la det bli overlatt til deres fantasi.


Minstemann fikk radiostyrt bil og ble s glad at han vibrerte! Derav bildets skarphet.

Det var egentlig gjennomgende for hele kvelden. Gutta var veldig fornyde og veldig glade. Til og med for ullundertyet jeg hadde tvunget alle besteforeldrene til kjpe. Det blir mammaer glade for ogs.

Romjul


Juletur med bestefar


Skulle ta bilde av minstemann p toppen av en stein. rakk tenke - Hva redder jeg om han triller av? Kamera eller barn? du ser jo hva jeg valgte...

Det gikk fint med minstemann ogs...


Minste, mellomste og bestefars valp(!)


Mellomste sin hand er stor for sitte p en 6-ring. Labben er ogs stor. BFFs!

Familiemorro! Minstemann var ogs med men nektet spille for han ville ikke ha p seg babysko. skjnner ikke hva han snakker om!

Nyttrsaften


Proseccoog vernebriller. En av den frste, fem av de siste.

S med dette vil jeg nske alle gamle og nye et GODT NYTT R!

#romjul #familieliv #hektisk

To cool for school!

Alle de tre gutta her i huset har vrt talefre fra de var veldig sm. Noen ganger kan det rett og slett bli litt i overkant, andre ganger blir det bare veldig morsomt. Her er litt av begge deler?

Da vi kom hjem her en dag med minstemann p tre fra barnehagen ropte jeg som vanlig halooo! i det jeg kom inn dra. Her i huset er det vanlig taktikk for sjekke hvem som er hjemme. Da ingen svarte kom det trt nede fra min hyre side Jeg antar at ingen er hjemme?. Ok smartiepants!

Samme kveld, da jeg hadde lagt den samme treringen, spratt han plutselig opp igjen, s bebreidende p meg og erklrte Oj, du har glemt ta meg p do. Det kan g skikkelig ille!

Dagen etter, etter en litt langvarig krangel med, tro det eller ei, husets trering, bar jeg han ned p rommet. Ingen fr sitte ved bordet om de kaster mat utover selv om de er aldri s sinte. Han ble ikke noe mindre sint av det og brlte N er det faens meg nok! Jeg er s skuffet over deg, mamma! Skal ikke pst at jeg ble noe mindre sint av det jeg heller? Sjarmtroll!

P grunn av et litt overmodig utsagn p jobben, har jeg ftt skryti p meg at jeg skal spille We wish you a merry christmas siste dag p jobben fr jul. P blokkflyte. Au? S da mtte jeg rett og slett skaffe en flyte og ve. Minstemann fikk tak i flyta og blste i vei. Han brstoppet med sjokk i ansiktet, kikket p flyta og sa Det er en snn til skremme vekk fugler med!. Enig! (Gruer meg til i morgen! Fr vondt i hodet av min egen spilling. Piiiiiipskviiiip?

I butikken i dag, i fullt sinne over ikke f en kokosntt, ropte treringen ut s de gamle damene fniste og de eldre herrene humret Om du og pappa gifter dere, da sier jeg sj! Den satt, gitt. Kan kanskje ikke forvente at en trering skal huske p at mamma og pappa alt har vrt gift i noen r?

Til sist kommer et herlig utsagn fra min sjarmerende frsteklassing. I dag, da vi gikk hjem fra skolen, kommer det mismodig Nesten alle i klassen har pyntet til jul alt. Hjemme hos oss, der har ikke engang vaskekluten rrt gulvet enda! Takk for den, du! Det er ikke snn at jeg ikke er klar over at vi er litt p etterskudd med juleforberedelsene her i huset.

S da fr jeg vel vaske litt, da?

Paparatzi-foreldre, ass!

Av og til lurer jeg p om vre barn ikke er av curling-generasjonen likevel. Jeg tenker litt p om de heller er av kampestein-som-dundrer-frst-ned-en-skrning-generasjonen...

I dag var det Luciasamling i vr barnehage, som i alle andre barnehager (bortsett fra en i Sandefjord). Vi kom til tiden og stilte oss pent opp for vente p Luciatoget. Barnehagen hadde satt opp fine glasslykter der hvor de skulle g, og foreldrene stilte seg i en sympatisk halvsirkel rundt, som var stor nok til at alle kunne se.

Tradisjonen tro ble det litt venting, som sikkert var kjipere for de som sto inne i vinterdress, pappas skjorte, lue, glitter og en papphatt p toppen av det hele. Men snn er det. Det tar litt tid klargjre et tog bestende av mer enn 60 barn fra ett r og oppover.

S kom de da, nydelige og keitete p samme tid. Togets fremste del l et sekund eller to foran togets bakre del i sangen. Noen bare viska, andre gaulet i vei. Akkurat som det skal vre med andre ord. Mistenker at min sang noe snt som "Svart senker natten seg, dreit oppi lia" Det er hvertfall den han har vd seg p her hjemme. Feil - ja. Morsomt-nei. Heldigvis og overraskende var han en av de som visket i dag. Puh...

Da alle barna hadde stilt opp og sunget Luciasangen ferdig, gjorde de seg klare for neste sang de har vd p. Det gjorde tydeligvis paparatzi-foreldrene ogs. Plutselig veltet og klemte de seg frem over spedbarn og gamle damer (nesten). Borte var all broderlig deling s alle skulle f se, og de trengte seg sammen som en vegg rett foran det ste koret som skulle synge.

Jeg skjnner at de ville ha bilde av barnet sitt. De var jo kjempeste! Det ville jeg og alle de andre som sto p anbefalt avstand ogs. Problemet var bare at kormedlemmene i snitt er ca en meter hye, og mellom koret og oss sto det n en vegg av spisse albuer og blitzlys i normal voksenhyde.

De voksne i barnehagen prvde rope at "Halo! Vi er ikke ferdige, dere m trekke tilbake!" Noen f gikk pent tilbake p plass, men urovekkende mange ble bare stende der og knipse i vei. All blitzen overdvde til og med lyset fra stakkars Lucia sin krone. Til sist mtte de bare synge sangen sin. Vi s et glimt av hvitt og glitter i ny og ne.

Jeg m innrmme at jeg ikke gr p snne arrangementer for musikkopplevelsen. Jeg gr jo dit for se p ungene! I dag var ikke det s lett...

Jeg lurer litt p hva de tenker. Eller om de ikke tenker. Kanskje mest av alt om de tenker seg om litt etterp i det minste? Nr ble det greit bare grabbe til seg liksom?

S om noen leser dette, og kanskje fler seg litt truffet - Var det en av dere der foran som tilfeldigvis fikk knipset et bilde av snnen min? Han p under en meter og tre r? Han trenger ikke vre midt p bildet, alts. Men kanskje han sto ved siden av din? Kan du plis sende et til meg da? Jeg fikk nemlig ingen... (Epost adressen str i headeren...)

Shit! Fjorten dager gjen!

Jeg skal kjpe julegaver til katten og musen, 100 000 (nesten), men har kjpt tre. I nettbutikk. Oppdaget litt for sent at det var stipulert leveringstid 20. Januar 2014... Ups..

Skal bake kaker! Har bakt brune pinner, men de har vi spist opp. Har bakt krumkaker, og de M vi spare til julaften. Det er ca 5 igjen...

Skal vaske ned huset og jeg gruer meg allerede. Men, NR?!? Blir vel nattarbeid.

Vi vil helst ha et juletre som ikke drysser. Hadde egentlig tenkt snekre ett, men rekker nok ikke. Fr man garanterer i potte p denne tiden av ret?

Julepynt har vi. Puh.., og samlingen vokser daglig. Kanskje jeg slipper rydde? Om jeg flger overpyntingsstrategien, s kamufleres rotet. Om jeg s ogs demper belysningen, eventuelt tar hovedsikringen, og holder meg til levende lys kan jeg kanskje komme unna uten vasking ogs?

Men det er hyggeligst med grnnspeduft, da. Men y, finnes ikke Krystal p spreyflaske n?

Ja, ja... Det blir jo jul!

nsker meg selv og alle andre litt paniske husmdre lykke til!

Smittet av Nure?

I flere dager har det vrt et elektronisk pip-piip rundt omkring i huset. Jeg har lurt litt p hvor lyden kommer fra. Frst trodde jeg det var trketrommelen da lyden kom nedfra. Det var det ikke. S trodde jeg det var oppvaskmaskina, da lyden kom fra kjkkenet. S lurte jeg veldig da lyden kom fra soverommet til mellomste. Til sist var det pip-piip, pip-piip, pip-piip fra rommet til mellomste. Hvert pip-piip etterfulgt av fornyd mumling.

S da listet jeg meg ned for finne en endelig lsining p denne pipingen. Og der sto minstemann med tempen i ret og med et konsentrert uttrykk. Termometeret peip, minstemann kikke p det og utbryt fornyd; 37,1 - ikke noe feber!

Jeg smilte av den ste fyren, helt til jeg kom p at vanligvis brukes ikke det termometeret i ret... Det brukes i rompa. Piiiip.

Han kunne gjerne lrt seg vre litt mer forsiktig av Nure. Men rompetermometer trenger han egentlig ikke ha noe sted i ansiktet. Usj...

Store forventninger!

I morgen er det frste desember. Minstemann mener at da skjer flgende...
- Det blir sn
- Julenissen kommer
- Det blir jul

For det frste: Her regner det, +3 grader og yr sier at det skal fortsette. Sorry.
For det andre: Frste desember betyr at det er 23 dager til nissen kommer. Beklager.
For det tredje: Det er tre uker igjen i barnehagen fr det blir ferie. Usj.

Men, vi skal i det minste finne frem verdens fineste, lysende hagnisse og sette den p den vte, grnne plenen. Og henge opp julelys i epletreet. Og s skal vi finne frem kalenderen jeg mtte gjemme oppe p klesskapet. Hper det holder!

Vi har blitt ranet!

I dag, da jeg skulle ut med matsppelet oppdaget jeg det. Vi har blitt ranet!

Jeg kan ikke finne sppelkassa for matavfall noe sted! Den er rett og slett borte. WTF?!?
Mellom sppelkassen for papir og restavfall, er det n en tom plass. Den er skk borte...

Hvem stjeler en sppelkasse? Hva skal de med den? De fr jo en splitter ny levert p dra av kommunen om de vil ha! Ogs den til matavfall, da. Den er jo til og med mindre enn alle de andre. Skitten og ekkel inni er den ogs. Hvorfor ikke ta den fine store med bltt lokk, den til plast?

Ogs vi som legger familiens re i sortere sppel! I dag, da jeg sto der med matsppelet i handa og oppdaget at den var borte, mtte jeg kaste matsppelet i restavfallet. Det var ikke gy. Plages fortsatt av tanken p at jeg har matavfall i restavfallet mitt....

Drlig gjort! Jeg blir nok ndt til ringe kommunen!

#ran

Luksususklr til barn!

Leser med gru artikkelen om Luksusklr til barn. Moren som er intervjuet, MammaBerntzen, skriver riktignok et innlegg der hun modifiserer VG's fremstilling. Dette er p ingen mte ment som kritikk av hennes valg og hennes syn p ting. Men det er absolutt ment som en kritikk av en trend som etter mitt syn gir barn og ungdom en sykelig oppfatning av verdier! Menneskelige verdier mer enn de konomiske.

Mange foreldre bruker barna sine som et utstillingsvindu for sin egen vellykkethet. Facebook, Twitter,blogger, Instagram ol.flommer over av livsfremstillinger hvor mlet er vise seg som vellykkede, vidunderlige, perfekte og lykkelige. Det som er skremmende er at disse bruddstykkene fra en hel hverdag fremstiller en virkelighet som i praksis ikke er mulig.

Det er ikke snakk om at du rekker lpe 1,5 mil, ha perfekt hr og sminke, lage en Ida Frosk inspirert frokost og matpakke til alle, yte mer enn forventet p jobb, hente tidlig i barnehagen, lage en sunn og nringsrik middag som smaker fortreffelig og som alle koser seg med, spise den middagen i ro og fred mens alle fr fortelle om dagen sin, gjre en hyggelig juleforberedende formingsaktivitet med barna mens far smilende tar bilder, gjennomfre dagens andre treningskt, lese en hyggelig bok for hver av dine tre barn samt synge godnattsang, lage noe sunt smsnacks til deg og mannen, drikke et godt glass vin, ha kjrlig og vidunderlig sex, ha en givende og intellektuell samtale, legge frem fargekoordinerte antrekk til alle familiens medlemmer for s legge deg tidlig slik at du fr en god natts svn fr den fabelaktige morgendagen starter.

Sannheten er at du kanskje fr til en av disse tingene. Og det er disse tingene folk velger dele! Totalen blir en overveldende flodblge av andre folks fortreffelighet som fr de aller fleste til krympe innvendig. Eller det provoserer. Og godt er det!

Nlyet for vre perfekt har blitt s ekstremt lite! Fallhyden er tilsvarendegigantisk.

Biproduktet er at det vokser opp en generasjon med helt urealistiske forventninger til hva de kan forvente segav livet. Vr generasjon fikk i det minste etablert et selvbilde og et fysisk sosialt nettverk fr vi mtte forholde oss til de sosiale mediene. Vre barn skal gjre dette samtidig.

Barn m gjre erfaringer om hvordan verden fungerer for kunne danne seg hypoteser om hvordan den virkelig er. S m disse hypotesene utfordres og justeres gjennom nye erfaringer. Nr erfaringene preges av disse perfekte yeblikksbildene, uten at resten av historien vises, er faren stor for at en veier seg selv og finner seg selv for lett.

Du merker det jo selv ogs. En i utganspunktet noks normal oppfatning av hva en god familie, en god mamma og en god kjreste er, skjelver litt i sine grunnvoller nr alle andre viser frem en blankpolert, fargekoordinert, sunn, veltrent, velfrisert hverdag som likestilles med lykke!

Og dermed er jeg tilbake til motivasjonen for skrive denne bloggen! Da jeg startet den for snarttre r siden var hensikten vre et bidra mot facebookdepresjonen. Eneste forskjellen jeg kan komme pn, er at jeg hper den ogs kan virke mot Twitterdepresjonen, instadepresjonen og alle andrepfrte depresjoner gjennom folks deling av glansbildene sine.

#merkeklr #barn #oppvekst

Syke barn leker lite

Vi fikk en litt uventet timeout. Mellomste er syk, med feber, vondt i kroppen og skikkelig vondt i hodet. Og halsen. Da blir han svrt s fredelig av seg, og vil helst ligge p sofaen med dyne og varm melk med honning.

Den frste reaksjonen var som vanlig ",nei! Dette har jeg ikke tid til!". Lojaliteten til jobben er stor, kanskje litt for stor noen ganger. Det er, nr man fr tenkt seg om, ganske drlig gjort at man blir oppgitt av at barn blir syke. Jeg har en jobb som gjr at sykedager gjr det fryktelig travelt nr man kommer tilbake, og jeg vet hvilken merbelastning det blir p mine kollegaer nr jeg er borte. Dermed blir jeg stresset av syke barn.

Men, rlig talt, jeg er da ikke uunvrlig. Ikke p jobben. Men hjemme, nr seksringen er syk, er jeg faktisk nettopp det, uunvrlig. Det er klart at en sjukling skal ha mammaen eller pappaen sin hjemme. Jeg m bare legge fra meg litt stress og tvinge meg selv over i hans tempo. Som egentlig er ganske behagelig.

Nr jeg tenker meg om, er det faktisk ganske lukserist f ha en hel dag alene med en av gutta. Med tre av dem i hus er det sjelden vare. Da er det, nr man fr prioritert riktig, viktigere ligge sammen p sofaen og se p Ninjago. Eller lese bok. Eller le av at mellomste har ftt en stemme som minner om en krysning mellom en danske eller donald duck.

Jeg s for meg at vi skulle finne p noe gy, leke litt sammen, n som det bare er han og jeg hjemme. "Men mamma, jeg er syk. Det orker jeg jo ikke. Kan vi ikke bare slappe av sammen, da?"



S resten av dagen skal jeg undertrykke kverna som gr i bakhodet om alt jeg m huske p f gjort fr helgen. Det blir ikke gjort fr helgen. Det m gjres p mandag. Jeg m tvinge pulsen ned i hvilemodus, og ignorere alle tillp til panikk over det jeg ikke rakk. I dag er det Ninjago, sjokoladeboller med havregryn og varm melk med honning som gjelder.

Jeg er utilstrekkelig!

I dag i hvert fall...

Etter snart tre strake uker med en trering som gr rundt som enn tikkende og illsint bombe, som fyrer seg av fra han str opp, til egentlig etter at han har sovnet, begynner jeg bli noks fortvila. Han er s eitranes sinna hele tiden, og han er p ingen mter konfliktsky!

Han kan f to alternativer, for eksempel brdskive eller havregrt. Da SKAL han ha yoghurt? Han fr ikke yoghurt, og hyler og freser i flere minutter fr han slr seg til ro med havregrt. S lager jeg havregrt. Nr den str p bordet, flyr han i flint igjen, for han skal ha brdskive. Det fr han ikke, og dermed braker det ls igjen. Hadde han ftt brdskive likevel, hadde han skullet ha havregrt. Banna bein. (Jeg er helt sikker, for jeg m innrmme at jeg har gitt etter et par ganger?)

Han m gjre helt dagligdagse og ndvendige ting, som kle p seg, g p do, pusse tenner, spise middag, dra i barnehagen, dra hjem fra barnehagen og andre mer og mindre livsndvendige ting. Hver eneste, bitte lille, selvflgelig ting, blir en kjempekonflikt med et raseri ut av det milde helvete.

Innimellom har jeg kalt han bde hustyrann, tasmansk djevel, drittsekk og sugg. Inni meg, s klart. Jeg har ogs vrt p nippet til sprre meg selv om han er besatt av djevelen. Ikke at jeg tror p hverken det ene eller det andre, men noe har skjedd med ungen min!

I barnehagen i dag, da udyret sto som en illsint bue i fanget p meg og jeg svettet s det rant i en stripe langs ryggsyla, spurte en vennlig mamma meg. ?Hvor gammel er han der, da? Er han tre? Fr hun smilte inneforsttt og leide en pent pkledd firering ut av barnehagen. De kom da for pokker inn i garderoben 10 minutter etter oss!

Ja, han er tre. Ja, han har gtt amok. Nei, han er ikke besatt av djevelen. Og nei, JEG-FR-DET-IKKE-TIL!!!

Jeg har tre gutter, for pokker! Dette er mitt tredje besk i det mange kaller trassalderen. Jeg burde jo fikse dette! Jeg som er s uenig i kalle det trassalderen, i kalle det trass i det hele tatt. Jeg synes det fr det til hres ut som om det er noe de gjr for vre pyton, noe de gjr MOT deg. Med vilje. Det gjr de jo ikke. Treringer er ikke i stand til planlegge slike plott. Men hva fader skal du kalle det, nr treringen for tredje gang p to dager gir deg varandaleppe fordi han kaster seg bakover p fanget ditt for han skal ikke ha de stvlene p!!!!

Jeg vet jo at han tester ut grenser for bygge opp autonomien sin. At det er inderlig viktig for utvikling av selvstendighet og for erkjenne at man er en av mange og at noen ting kan vi bestemme, andre ting m la andre styre.

Men jeg orker ikke mer! Jeg orker ikke, orker ikke, orker ikke!

I dag skreik jeg ?Hold kjeft!? s hyt i bilen at jeg fikk vondt i halsen(unnskuld, unnskyld, unnskyld!!). Jeg ga opp f p ungen stvler og lot han g i sokkene til bilen. Jeg lste meg inne p do og grt en skvett. Jeg kom p jobb med sminke p ett ye. I den samme genseren som i gr. Jeg lagde ostesmrbrd til middag. Jeg droppet g p trening. Jeg leste bare halve boka for jeg orker ikke lese mens noen hyler og stanger. Jeg gikk ut av rommet og kom ikke tilbake fr gutten sov (pappaen var innom brler?n, alts).

I dag orker jeg ikke mer. I dag strekker jeg ikke til.

Bedre lykke neste gang!

(I morgen alts, kan ikke se for meg at det str opp en solstrle i morgen heller?)

Barneklaus - Har du hatt det?

Det er den flelsen du fr nr det fortsatt gjenstr et par timer med gjreml fr det er mulig slappe av, barna egentlig skulle ha lagt seg , men det er komplett umulig f oppdraget utfrt.

Mellomste blir plutselig kvalm. Han skal ha vann.

Minstemann har hengt seg opp i at du har lest feil bok.

Mellomste drakk masse vann, n m han tisse.

Minstemann skal ha eeeen kos til, og tviholder s i nakkehrene mine at det er umulig f tilbake sitt eget hode.

Mellomste skvatt da han var p do, for eldste fikk skrudd av lyset, s n er han redd for mareritt og vil slett ikke sove.

Minstemann skal ha vann.

Mellomste skal ha trst.

Minstemann skal tisse.

Mellomste vil ha mer trst.

Minstemann gikk ikke tilbake til senga, han lper n vrlende rundt i stua. Naken.

Mellomste vil at minstemann skal ti still, for han skal nemlig sove.

Minstemann er tilbake i senga, men n vil han ha pysjen, for han er kald. Det blir mann av lpe naken rundt i stua.

Mellomste fr ikke sove, for minstemann har vekket han. Srlig.

Og jeg, jeg vil s gjerne jobbe. For klokka er snart ni, og jeg vil s inderlig gjerne ha tid til et kvarter som jeg bestemmer over selv. Bare et kvarter. S m jeg ogs sove.

Den flelsen, hvor du har lyst til skrike til alle sammen, men fordi du vet at det ville forlenge hele spetakkelet fordi monstermamma og overtrtte barn er en eksplosiv kombinasjon, biter du tenna sammen og gjr alt som str i din makt for beholde roen. Den paniske flelsen av at det ikke stopper, at kvelden forsvinner i et dragsug og du nesten grter fordi du er s sint og fordi du fr s drlig samvittighet fordi du tenker s stygge ting og har s lyst til kaste alle ut av vinduet og bare lpe din vei. Den flelsen er ha barneklaus.





Det gr over. Om 15 minutter. Nr alle sover. Da er de fine igjen, og du kommer p at du egentlig er veldig, veldig glad i dem. (Se, jeg fikk drlig samvittighet bare av skrive dette...)

Fett?

Mellomste hadde besk av en av sine beste venninner etter skolen i dag. Det er veldig gy nr de to er sammen, for de ler og ler og ler og ler. Desverre ler de ofte fordi de har funnet p et eller annet spikk.

S da jeg oppdaget at de to lo seg skakke ute p badet var jeg ganske rask til ta en titt p hva de drev med. Det finnes et par gode historier som involverer dyr sminke som ikke frister til gjentagelse, s det var best ta en titt.

De hadde ikke funnet sminken, men de hadde funnet mellomstes fettfarger. Jeg trodde i det minste det var fettfarger, men det viste seg at de var bde til hud og papir. Eller ansiktsstifter og fettfarger i ett om du vil. Jeg hadde ikke sett s nye p embalasjen, som viser en smilende jente som har malt seg som en sommerfugl i fjeset. Det hadde disse to luringene gjort, og de lot seg selvflgelig inspirere. S da sto de der begge, klin bl i fjeset og minnet mest om hun tyggistyggende jenta fra Charlie og sjokoladefabrikken. Etter at hun har tygget tyggisen som gjr henne bl i fjeset.

Etter to runder med spe, en runde med sminkefjrner, en runde med olje og ny runde med spe ser mellomste fortsatt noks usunn ut. Desverre ser det ogs ut som han har ftt seg et par saftige blveiser. Det er jo ikke s populrt skrubbe barn med spe rundt ynene. bli skrubbet i ansiktet er ikke s populrt i det hele tatt.

En kan jo alltids hpe han har lrt. Jeg tviler...

Og jeg har konkludert med at fettfarger ikke er s fett likevel!

Waternity - WTF?!?

Jeg fant igjen dette innlegget fra et par r tilbake. Jeg hadde helt glemt hele historien og lo bde godt og lenge. Kan vre fordi minstemann n er tre r og jeg endelig har klart kvitte meg med defleste av de herlige 35kg leg la p meg... Hper dere fr en god latter dere og!


Prosjekt sommerkropp 2011 krever kt innsats. kt innsatts skal koste minst mulig (selvflgelig), s etternye sammenligning har jeg kommet frem til at svmming brenner flest kalorier med minst svette. Hele kroppen m jo jobbe for holde seg flytende, s slutningen er logisk. Svmming krever at man er i en beholder strre enn badekaret, og siden vi ikke har noen beholder av den typen hjemme, s betyr det offentlig opptreden i badety lenge fr sommerkroppen 2011 er i boks. Usj!

Badety blir i fruktsalatnd et valg mellom ha magen hengende ute, eller fire romper. Badedrakta som klemmer magen inn, klemmer samtidig rumpa opp, eller deler av den om man skal vre helt rlig. Bikini klemmer ikke rompa i fire, men hidrer heller ikke magen i henge ut som en seig muffinskant.Med byd nakke gikk jeg s i butikken. Etter litt overveielse og et par kjappe blikk i speilet mellom fingre som skulle skjerme sjelen for det vrste sjokket, flott lyssatt av blhvitt lys rett ovenfra, ble jeg enig med meg selv om at badedrakt er den beste lsningen for meg. Rumpa slipper jeg jo hvertfall se, s den fr noen andre forholde seg til. Inni meg kan jeg jo late som om den er riktig stram og lekker, og s tenker vi ikke mer p den!

Etter mye prving, skamming og svetting kom jeg meg faktisk inn i en hvor jeg ikke flte meg som en stramt pakket juleskinke! Puppene ble riktig fine og rumpa slettes ikke vrst. (Hadde p forhnd bestemt meg for at rompa ikke ble vrst, ville ikke bryte illusjonen med sjekke) magen ble pent pakket inn og rundet av uten at jeg fikk ndend, kort sagt satt den som et skudd og passet figuren perfekt! Vell hjemme og godt over middels fornyd, kledde jeg meg om for vise mannen min at sommerkroppen 2011 likevel er innenfor rekkevidde. Jeg ga ham et par skikkelige swirl, swirl and twirl i riktig Tyra Banks stil i det han utbryter "Det str waternity p rumpa di! Hvorfor i all verden har du kjpt deg gravidebadedrakt?!?" Og der brast den illusjonen....


Lurer p om snn badeburka gir kt treningsutbytte?

Jeg er p kjret - igjen!

Jeg som har vrt s flink. Jeg har sttt i mot, familien har overlevd verdens sureste mamma, og jeg har mttet leve med meg selv og mitt drlige humr s lenge. Fr det endelig gikk over, og jeg tenkta at n er jeg kvitt den...



Jeg som hadde kommet s langt, som var s motivert, og som atp til hadde spart nok penger til bde bilstereo og flust med kontantkort (i flge appen, som nok ikke er laget for damer p 30+).

Jeg som kunne ha kjpt meg en iskremmaskin! Eller en tredemlle eller vaskemaskin! Men siden jeg n mener at premiepenger skal brukes p noe premieaktig, s mtte det nok ha blitt en iskremmaskin!

Kanskje jeg hadde holdt motivasjonen oppe om appen s ann sitt publikum, og heller sa snt som at n har du spart nok til 35 timer barnevakt, overnatting p Farris Bad eller jentetur til Warsawa? Desverre kan jeg nok ikke skylde p appen. Skylden er min egen, eller snusens?

Det er nok snusens, som er s forbannet god nr du m sette deg ned med oppgaveskriving etter 2 timers morrarush med trass og kaos, 8 timer p jobb, 4 timer ettermiddag som skal romme middag, lekser, svmming, teater, speider, trass, bading og hrvask p motvillige mennesker, kveldsmat og legging *3. Det var snn det begynte. Med en skikkelig nydelig snus om kvelden nr skift nr. 4 begynte. Og s bare ballet det p seg.

S, ja, jeg er p kjret. Jeg snuser igjen.

Fuck!

Lukkede asylmottak

At det ville vre greit med lukkede asylmottak, ser ut til ha sneket seg p innsiden av den norske folkemeningen. Nettsamfunn som "Vi som vil ha lykkede asylmottak" fr skremmende stor oppslutning p kort tid.

Mener de virkelig det? Mener de at det er greit frihetsberve noen fordi man ikke nskerdem inn i landet? At deres bakgrunn ikke er dokumentert jvlig nok til at de skal f bli, eller man enda ikke har bestemt seg for om de skal f bli eller mtte dra. Saksbehandlingstiden p disse sakene i Norge er skremmende lang, og for mennesker som under behandlingstiden skal vre ndt til sitte p lukkede asylmottak, blir situasjonen umenneskelig. I praksis settes disse menneskene uskyldig i fengsel, i tillfellet de skulle ha planlagt bli kriminelle. fengsle noen uten lov og dom bryter med menneskerettighetene.

Mange av disse er barn. frihetsberve barn bryter med FN's barnekonvensjon. Barna fr da hverken g p skole, leke fritt med andre barn, fle seg trygge eller utvikle en plan for og tro p framtiden. Du finner flere brudd p barnas rettigheter bare i denne ene setningen.

S mener de det virkelig? Er det greit? Jeg grubler av og til p hvilke store ting disse menneskene mener de har gjort for menneskeheten? De som mener at de har krav p s mye mer enn alle andre? Har de gjort noe for fortjene det? Mye tyder p at mange av disse har gjort fint lite for noen i hele sitt liv, men fortsatt sitter de og tviholder p det som er "sitt".

Det er klare paraleller mellom denne tankegangen og til hvordan en smrolling ser p eiendomsretten:

  • Har jeg tatt p den, er den min.
  • Har jeg tenkt at jeg ville ha den, er den min.
  • Har jeg sett den, er den min.
  • Har jeg lyst p den, er den min.
  • Om du har lyst p den, er den hvertfall min!
  • Min, min, min, min!

Jeg har en klar hypotese om at det dreier seg mest av alt om flaks. Vi har hatt en flaks ut av denne verden i at vi er fdt akkurat her, i verdens rikeste land.

Og s mener folk virkelig at det er helt kurant lse folk inne p lukkede asylmottak uten at de har gjort noe galt, men i tilfellet de skulle komme til beg kriminelle handlinger, gjemme seg nr vi nsker kjeppjage de ut igjen eller at de skal etablere seg her. Og med i dragsuget sender vi en masse barn som p ingen mte har noenskyld i dette, de er bare veldig, veldig uheldige.Jeg gremmes, og jeg synes det er trist!

Ved regjeringsskiftet ble det plutselig legitimt vre litt snn nabolagsrasist. Vi skulle ta i mot et stakars antall p 1000 flyktninger fraSsyria. Dette er mennesker som av FN har ftt flyktningestatus, deres bakgrunn er dokumentert jvlig, og FN ber land med mulighet ta i mot disse menneskene. N vil de redusere 1000 til 500. 500???? Sverige tar i mot over 10 000. De har hverken en mer vellykket integreringspolitikk eller bedre rd enn oss i Norge!

Norsk innvandringspolitikk er hverken naiv eller liberal. Den har vrt human, n er den bare egoistisk og smlig!

Jeg gremmes!

Gratulerer Lucas!

Tusen takk for den fine tegningen! Den sender jeg til Egmont, s kan dere se den p deres sider om et par dager.

Og s er et finfint klossesett p vei til dere:)

Ha en fortsatt fin lrdag!

Les mer i arkivet September 2014 Mai 2014 Februar 2014
mandagsmamma

mandagsmamma

33, Tnsberg

Mettet av lese om de perfekte husmdrene, med menn som aldri er dust og barn som aldri hopper naken p naboens trampoline, bestemte jeg meg for skrive om livet som hverdagsmamma, og gjerne ogs mandagsmamma, selv om det er lrdag. Det er selvflgelig plenty med rosenrde yeblikk i min familie ogs, det er bare ikke de jeg velger dele her. Her fr dere vrangsiden, her fr dere mandagsmammaen med mine berettning om sm og store blundere p mammafronten, og med en og annen liten seier innimellom. S her er mitt bidrag mot facebookdepresjonen, velkommen til mandagsmamma!

 

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits